I moderne familier hvor begge foreldrene jobber fulltid, er det i mange tilfeller jobb og venner som blir satt foran småbarna. Tv-en er en billig barnevakt, som barna liker. Mange foreldre prater i telefonen når de henter barna sine, og i bilen hjem. Når de kommer hjem setter de barna foran barne-TV, imens de selv lager middag. De spiser kanskje middag sammen, men etterpå går barna tilbake til TV-en. Barna får rett og slett ikke den oppmerksomheten de hadde før barne-TV-tilbudet ble utvidet fra en time til 24 timer.
Det er ikke spesielt mye barna får ut av å sitte foran TV-en med programmer som Teletubbiene og Drømmehagen. Det er begrenset hva en seksåring lærer og får ut av en barndom foran toget Ninkelnånk som frakter vennene sine dit de skal, Akka-Pakka som vasker steinene i hagen sin hver dag eller noen av de andre figurene som hopper rundt og sier navnet sitt i det nokså nye barne-TV-programmet "Drømmehagen". Kanskje dette er samfunnet vi møter på om 40 - 50 år? Kanskje det vil gå en gjeng med voksne på mellom tretti og femti år som hopper rundt og sier navnet sitt?
Det er ikke mange år siden det var en time barne-TV hver dag, og den timen var klokken seks. I dag har de fleste husstander et televisjonsapparat som kan vise over 40 timer barne-TV i døgnet. Det vil si at barna ikke rekker å se alt uansett hvor lenge de sitter foran TV-en. Barne-TV-ansiktene Geir Børresen, Eli Rygg og Vibeke Sæther mener det vises for mye barne-TV i dag. Uten foreldrenes begrensninger, kan dette gå utover både helse og skolen til barna.
Det diskuteres for tiden hvor mye barne-TV barn burde få se på, og VG har foretatt en spørreundersøkelse. De fleste har satt en grense på én time daglig. Det er fortsatt mange som tenker at deres 4-5 år gamle sønn eller datter kan finne ut selv hvor mye TV de har godt av å se daglig. Mange bruker også fjernsynet som en billig barnevakt når de bare skal en "sjapp tur på butikken" eller en liten tur til en venn.
Den britiske psykologen Aric Sigman påpeker at det utvidede antallet kanaler og mulige TV-timer ikke spiller noen rolle, dersom foreldrene tar ansvar. Han forteller også om studier som viser konsekvensene av for mye fjernsyn for små barn. Konsentrasjonen og helsen kan bli svekket, og dermed gjør barn som ser mye TV det også dårligere på skolen. Sigman tror heller ikke innholdet på programmene har særlig innvirkning på konsekvensene.
Øystein Samnøen, daglig leder fra Barnevakten tror derimot at innholdet har en innvirkning på barna. Han fortalte følgende til VG, da han fikk spørsmålet "Hvor mye bør barn få se TV?". "Vi mener at det ikke er noe fasitsvar på hvor mye som er hensiktsmessig. Vi tror det har veldig mye med barnets alder å gjøre, og at det barnet ser faktisk også har betydning for i hvilken grad det har positiv eller negativ effekt. Men vi oppfordrer til et bevisst forhold til tidsbruk og innhold". Han mener også at totaltiden med nett, spill og TV bør sees under ett.
Personlig mener jeg det Samnøen sier er viktig, men det varierer jo også veldig fra barn til barn. Noen barn klarer å passe på dette selv helt fra 4-5-årsalderen, mens andre vil kun sitte inne å se på TV hele dagen, hvis de får muligheten. Dersom sistnevnte er tilfelle, er det selvfølgelig viktig å sette grenser. Det er også viktig å tenke over hva man setter barna foran. Drømmehagen er strengt tatt bedre en The Godfather for en fireåring, selv om et barn sannsynligvis får mer ut av en dokumentarfilm. Det gjelder å finne en balanse mellom hva barnet liker, og hva barnet har godt av.
Det viktigste er at fjernsynet ikke blir brukt som en vikar for foreldrerollen, og at barna får den oppmerksomheten de trenger, uavhengig av teknologiens utvikling. Det kan bli for mye av alt, inkludert TV og PC, og som Aric forteller kan overdose få konsekvenser.
Kilder:
VG-Nett:
- http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10041665
- http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10041682 (googlesøk)
- Misjonen på P4 med Johan Golden og Atle Antonsen (podcast, youtube, P4s nettsider)
No comments:
Post a Comment